I rådyrenes verden

                                                               
                                                                    På Kolberghaugen:

Bortsett fra litt kulde i november og et lite snøfall i desember, var det først fra midten av januar i år at vinteren virkelig banket på. Bildet er tatt en av de aller første dagene med snøfall i januar. Snøværet stoppet ikke før det hadde passert ca. 1 meter på flatmark! Disse to dyra, ei rågeit (til venstre) og hennes bukkekalv fra i fjor, var de første rådyra som dukket opp på foringsplassen min. Legg merke til den lille detaljen i speilet (den hvite flekken bak) som skiller rå fra bukk. Rågeita har en liten dusk, den kalles for skjørtet! Speilet er hvitt på vinteren og mer gulaktig om sommeren. Speilet utvides ved fare. Dyrene kommer stort sett til foringsplassen i den mørke delen av døgnet. Utover vinteren kan de imidlertid godt begynne å dukke opp på dagtid, men dette varierer litt fra vinter til vinter. Sist vinter kom rådyrene nesten ikke i dagslys, men i fjor vinter oppførte rådyrflokken seg mer og mer som en flokk husdyr, og kom innom foringsplassen mange ganger hver eneste dag i fullt dagslys. Jeg lar rådyrene være i fred når de er ute i terrenget omkring foringsplassen. Å skremme rådyr i løssnøen kan få fatale konsekvenser. Rådyra sliter seg raskt ut og kan få problemer med å hente seg inn igjen. Når snømengden blir over en halv meter så begynner rådyrene å få problemer med å ta seg frem.

"Trebein" kalte jeg denne rågeita. Hun ble fast gjest på foringsplassen min hele vinteren. Det blir alltid litt krangling blant rådyrene på foringsplassen, og jeg var litt bekymret for at Trebein med sitt handikap skulle bli litt ekstra mobbet. Men det skjedde ikke. Det var tæl i Trebein-dama, og hun gjorde krav på sin rettmesssige plass i flokken.

Jeg har drevet med foring av rådyr i årevis. Når den første snøen og kulda kommer starter jeg opp. Og jeg slutter ikke før våren er i full gang og det er rikelig med naturlig mat i området. Kornavrens er en type pellets som er bra mat for rådyr. jeg kjøper det på "Mølla"" (Felleskjøpet). Ellers blander jeg inn grønnsaker (f.eks. gulrøtter, kålrot) og frukt (særlig epler). Både frukten og grønnsakene kutter jeg opp i småbiter. Litt brødmat legger jeg også alltid ut, og det er populært!

Trebein spiser julenek.

Dette bildet er tatt vinteren 2012/2013. Da kjøpte jeg opp restlageret av julenek hos Felleskjøpet-filialene i distriktet. De ca. 200 julenekene spiste rådyrflokken min (13 stykker den vinteren) opp i løpet av et par måneder!

Geviret hos rådyrbukken vokser ut på nytt hvert eneste år. Det starter fra rosenstokken i kraniet. Veksten begynner ved årsskiftet, og allerede tidlig i februar kan geviret være som på dette bildet!

 Dette er en annen bukk, fotografert et par uker seinere enn den forrige, altså i siste halvdel av februar. Ingen tvil om at dette blir en fin seks-takker (tre takker på hvert gevir). Det som er litt spesielt hos rådyr er at geviret ikke nødvendigvis blir flottere og flottere ettersom dyret nærmer seg sin beste alder. Det kan godt veksle mellom et staselig gevir ett år, og litt dårligere det neste, for så å bli flott igjen! Normal levealder hos rådyr er 12-14 år. Kan bli opptil 17 år.

Disse tre stor-bukkene er alle fotografert i siste halvdel av mars i år. Allerede på denne tiden får kampene mellom bukkene litt mer preg av alvor. Om noen få uker vil de starte med å feie basten av geviret og begynne å kreve hvert sitt territorium. Da er det ingen "gutteklubben grei" lenger nei. Bukkene beholder geviret over sommeren (brunst og parring i juli-august) og høsten og de mister det en eller annen gang i perioden oktober-desember. Så er det på'n igjen!

Det er månedskiftet mars/april, snøen forsvant tidlig, og det er allerede masse snadder i form av grønne skudd på grasengene omkring gården på Kolberghaugen. Det setter rådyrflokken stor pris på! Fortsatt er rågeiter og bukker samlet i skjønn forening. Totalt observerte jeg åtte forskjellige dyr på foringsplassen denne vinteren (i fjor vinter hadde jeg 13). Fire av dem var storbukker. Ettersom gras og knopper vokser blir besøkene på foringsplassen min mer sporadiske. Men jeg er jo stapp full av opplevelser, og bilder og film har det blitt mye av. Jeg gleder meg allerede til foring av rådyr neste vinter!

Et par av mine favorittbilder fra vinteren 2012/2013 helt til slutt her!


Kort og godt om rådyr:

Latinsk navn: Capreolus capreolus
Hann: Råbukk, Hunn: rågeit, Unge: råkalv, råkje

Utrbredelse: Finnes i størstedelen av landet nord til Bodø, med streifdyr nord til Finnmark. Er fortsatt i spredning. Ellers i verden finner vi rådyr i størstedelen av Europa og Asia (bortsett fra de aller nordligste områder). På grunn av hard beskatning var rådyr så å si utryddet i Skandinavia på 1700-tallet. Noen få dyr ble reddet, og fra de dyrene har bestanden vokst til det den er i dag! Finnes fra kyst til høyfjell, liker seg best i løvskog/barskog og kulturlandskap,

Kjennetegn: Gråbrun pels på vinteren, rødbrun på sommeren. Spinkle og litt korte bein i forhold til kroppen. Hvitt speil i bakenden (gulaktig på sommeren). Bukken har vanligvis tre takker på hver stang i geviret (seks-takker). Vekta øker fra sør (15-17 kg) til nord (25-37) i utbredelsesområdet.

Forplantning: Brunst og parring i juli-august. Rågeita er drektig i 9-10 måneder med aktiv fostervekst i de siste 5. Vanligvis to (1-4) kalver i slutten av mai til begynnelsen av juni.

Næring: På sommeren gress, urter, sopp samt blad og skudd på busker og trær. Høsten og særlig vinteren kan være den tøffe tida (hvis de ikke er så heldige å ha en foringsplass i nærheten). Vanlig kosthold er lyng og kvister og knopper. Kan også beite på korn, grønnsaker, jordbærplanter og knopper og skudd på bærbusker og frukttrær.

Levealder: 12-14, opptil 17 år.

Levevis: Kan samles i flokker med 5-15 dyr. Holder seg normalt på et ganske begrenset område hele året. Unge dyr og bukker i brunst kan vandre langt. Mest aktiv morgen og kveld (gjerne hele døgnet på en foringsplass).

Lyder: Rågeita har en høy pipetone som kallesignal. Skremte dyr brøler kraftig (og har garantert skremt mange mennesker, meg selv inkludert!).

Kilde: Norges Dyr