mandag 7. juli 2014

Familien Grevling

                                                                   

                                                                    Familien Grevling



Se godt på dette bildet! Hvordan er det mulig å mislike disse vakre skapningene? Ok, grevlingen er et rovdyr og kan være en råtass. Men alteter som den er er den like mye et nyttedyr i naturen. Alle historier om grevlinger som går til angrep på mennesker må tas med en stor klype salt. Vi har egentlig ingen ting å frykte i møte med disse dyra. De stikker så fort de ser, hører eller lukter oss. Det kan jeg også si av egen erfaring, etter utallige nærmøter med grevling opp gjennom årene. Heldigvis er det mange med meg som liker grevling. Dette er historien om familien grevling som dukket opp på foringsplassen på Fredfoss i Vestfossen denne sommeren, og ga meg mange spennende og uforglemmelige opplevelser.



Grevlingmor (til venstre på bildet) begynte å dukke opp på foringsplassen tidlig på sommeren. Fra midten av juni begynte hun å ta med seg ungene. De første nettene bare en unge, men etter hvert hele kullet på fire! Første kvelden jeg så den gjengen komme på rekke og rad måtte jeg klype meg selv i armen. Det var en stor opplevelse. Ungene er ca. tre måneder gamle når de begynner å bli med mor på turer ut i terrenget. Disse ungene var derfor sannsynligvis født ca. midt i mars i et hi et eller annet sted oppe i skogen. Skogen starter bare 100 meter fra foringsplassen, så hiet ligger nok ikke langt unna.



Brødmat av forskjellig slag, egentlig tiltenkt fuglene, var en favoritt for grevlingfamilien. Med stor appetitt og ledsaget av høye smattelyder ble boller og brød satt til livs. Små tilløp til krangling ungene imellom var det selvsagt under måltidet. Noe annet hadde vært rart! Ellers var det artig å observere hvor viktig duftmarkering er for grevlingene. Ved hvert eneste besøk markerte de alle sammen rundt på forskjellige steder i hagen. En lavendelplante var veldig populær å markere på. Duftmarkeringen skjer ved hjelp av analkjertler. Ofte så jeg ungene også markere på hverandre. Hver grevling har sin spesielle duft. Grevlingen markerer også ved å grave såkalte grevilngdasser. Det er ca. 15 cm dype og 15 cm i diamter store hull som grevlingen graver opp, for så å fylle med ekskrementer. Når et hull er fylt opp graves et nytt. Grevlingdasser er mest vanlig å finne tett inntil hiplassen.



 Siden det stort sett hver eneste natt var tre forskjellige pinnsvin innom foringsplassen var det jo bare et tidsspørsmål før jeg fikk oppleve møter mellom hele familien og pinnsvin. Spennende venting for å si det mildt. Allerede hadde jeg opplevd flere nærmøter mellom grevlingmoren og pinnsvinene. Jeg så aldri tegn til at grevlingmor tenkte  å gå til angrep, til min store lettelse. Ett av pinnsvinene skreik som en gris når grevlingmor kom helt inntil. De andre bare pustet tungt. Alle rullet seg litt sammen slik at hodet ble dekket av piggene.




Det var ingen tvil om at pinnsvina så på grevlingungene som en mye mindre trussel enn den voksne mora. Flere ganger opplevde jeg at grevlingunge og pinnsvin satt og spiste tett inntil hverandre. Ett av pinnsvina skremte faktisk bort en grevlingunge ved å stritte med piggene og hoppe til!


Kort og godt om grevling:

Utbredelse: Store deler av Sør-Norge til nord for polarsirkelen. Bestanden og utbredelsen i Norge har økt betydelig siden 70-tallet. Finnes ellers i størstedelen av Europa, Nord- og Mellom-Asia til Japan.

Kjennetegn: Pæreforma kropp, kraftig bygd, lite hode. Små øyne og ører. Korte bein og kort hale. Veldig karakteristisk hvitt hode med svarte bånd fra snutespissen til nakken. Tegningene på hodet fungerer muligens som et varselsignal overfor fiender (f.eks. grevlingunger vs. rødrev).

Voksen størrelse: Kroppslengde opptil ca. 90 cm, hale 15-20 cm. Vekt inntil 22 kilo. Hannen er større enn hunnen. Vektrekorden hos grevling er fra Russland; 34 kilo!

Parringstid: April-juli (parring også observert på høsten). I England parrer grevlingene seg hele året.

Drektighetstid: 9-10 måneder. Grevlingen har sterkt forsinket fosterutvikling.

Fødselstid: Februar-mars.

Kullstørrelse: 2-5 unger.

Næring: Altetende. (fugler krypdyr, amfibier, fisk, pattedyr, insekter, frukt, matavfall). Øverst på matseddelen står meitemark. På høsten spiser grevlingen mye plantekost, f.eks. havre og hvete.

Levealder: Inntil 15 år.

Levested: Byer, tettsteder, kulturlandskap og skog. Mange mennesker tror at grevlingen bare finnes nede i siviliserte strøk. Men dett stemmer overhodet ikke. Grevlingen trives veldig godt langt til skogs. Her i området lever f.eks. grevlingen helt inne på Holtefjell.

Levevis: Enslig eller i små grupper (vanlig med ca. fem dyr). I et ungekull kan noen dra sin egen vei allerede på høsten, andre venter til neste vår/sommer, og enkelte velger å bli i området. Grevlingen er et nattdyr. Sover vintersøvn i hiet. Voksne dyr kan godt tusle seg en tur i snøen allerede i mars.

Fiender: Mennesket og enkelte store hunder. Akkurat som pinnsvinet er grevlingen utsatt i biltrafikken. Altfor mange grevlinger blir dessverre drept hvert år på våre veier.




Kilde: Norges Dyr                                                                            




















1 kommentar:

  1. Hei!

    Du som har erfaring med grevling, hva vet du om.grevlig og skabb?
    Hvor vanlig er dette?

    SvarSlett