søndag 27. juli 2014

Tiurleik - møt sjefen over alle sjefer








TIURLEIK - VÅRENS VAKRESTE EVENTYR



Helt siden guttedagene har jeg ligget flere netter på tiurleik stort sett hvert år siden begynnelsev av 70-tallet! Det begynner å bli noen år det......Det som er fantastisk er at jeg med hånda på hjertet kan si at det føles like spennende i dag som det gjorde den gangen for lenge siden. Det blir ikke skikkelig vår uten tiurleik. Jeg kaller det for vårens vakreste eventyr i overskriften, og det er slik det føles for en naturromantiker som meg, men jeg er fullstendig klar over at for tiurene er dette ramme alvor. Et rituale for å sikre artens og de beste genenes videre eksistens i fremtiden. Det er rett og slett stort å kunne bivåne dette på nært hold hvert år. Det er nok til at ihvertfall jeg føler meg både ydmyk og takknemlig. 





Min tiurleik ligger typisk plassert i ei nordvendt li med gammel barskog med enkelte løvtreinnslag. Det viktigste er at det er gammelskog. Det har det jo blitt stadig mindre av i nyere tid, og er rimelig sikkert en av flere årsaker til at storfuglbestanden (storfugl er fellesbetegnelsen på tiur og røy) har gått tilbake siden 60- og 70-tallet. Min tiurleik ligger i et område der det fortsatt for stå gammelskog, men mye av beiteområdene (som også er veldig viktige) begynner å bli barbert fra alle kanter. Hardt jaktpress har det også vært i en årrekke, noe som jeg synes er meget beklagelig. Etter min mening burde både storfugl oh orrfugl vært fredet i dette området!





Sist vinter var kort og voldsom her på Østlandet. Barmark i de lavereliggende delen helt frem til midten av januar, og så plutselig en meter snø. Etter en måneds tid forsvant den like raskt som den kom. Men innpå skogen lå den lenger, så 17. april var det fortsatt noen snøflekker her og der innpå tiurleiken. Heldigvis! det er deilig å kjenne litt våt vårsnø under beina. Natt til 18. april blei altså første natta på tiurleik våren 2014. Som vanlig er jeg på plass i teltet kl. halv åtte på kvelden. Fra det tidspunktet kan tiurene komme inn på nattekvist når som helst. Og det er viktig å unngå å skremme fugl på leiken så klart. Været er perfekt, kveldsstemningen er akkurat slik den skal være. En måltrost synger og ei trane skriker i det fjerne. Ei rugde trekker over leiken. Nærmere halv ni deiser den første tiuren inn på nattekvist. Den skjærer nebb eller raper som det også kalles. Flere tiurer kommer inn etter hvert. De raper nærmest i kor en kort periode. Det er noe tidløst over dette, tiurenes raping er en slags urlyder. Hvor langt tilbake har tiurenes raping i vårkvelden vært å høre i disse skogene? 
Mørket og stillheten senker seg over tiurskogen. Bare ei perleugle roper fra en ås litt unna. Lukta av vår river i nesa. Jeg slumrer inn og er spent på morgendagen. Filmutstyret står ferdig rigget på stativ. Jeg er klar!
Før fire på morran, mens det fortsatt er bare ei lita lystripe synlig i øst, våkner jeg til lyden av tiurklokka (rødstrupa) og noen forsiktige knepp fra en tiur. Flere tiurer starter spillet; jeg hører den karakteristiske kneppinga i raskere og rasker tempo, så klunken og til slutt slipinga De sitter fortsatt på nattekvisten. En etter en hører jeg at de braker i vei fra trærne og lander på bakken. En av dem lander nær teltet mitt. Men er det sjefen? Er det forresten røy på leiken ennå? Har hørt at det er røy på endre leiker, så da bør det være slik her også. Og ganske riktig, jeg hører litt typisk røyekakling i nærheten, men det er ikke ved tiuren nærmest meg. Etterhvert som det lysner få jeg glimt av sjefen bak en del grankvister, med minst fire røyer på slep! En umulig plass for meg å få noe bra filmopptak, men da veit jeg ihvertfall hvor teltet skal settes neste natt! Morgenen blir 100 prosent vellykket selv om jeg ikke treffer sjefsplassen første natta. Jeg får en opplevelse jeg sent vil glemme. To andre tiurer barker sammen i en real slåsskamp foran meg. Jeg får filmet hele kampen. En sjelden opplevelse. Min første skikkelige filmscene av en tiurkamp! Spillet rundes av i 11-tida denne formiddagen.


     


De neste tre nettene blir totalt uforglemmelige. Med sjefen og hans røyer på 10 meters avstand, blir timene fylt med en eneste lang rekke spennende opplevelser. Flere parringer hver morgen og noen få av dem rimelig perfekte i forhold til filming. En del action med andre tiurer som stadig prøver å utfordre sjefen. Men denne sjefen har full kontroll og er en nytelse å studere i sin oppførsel. Han holder bra styr på flokken med røy, og det er tydelig at røyene setter pris på en sterk sjef. Åtte røy observerer jeg på det meste samtidig. Det er slett ikke verst. Antallet røyer minker for hver morgen. Flere av dem har tydeligvis fått sine tre parringer, og er fornøyd. Nå skal de etter hvert finne seg en god plass for egglegging. Reiret legges på bakken 1-3 km fra leiken. 
Etter fire intensive netter på tiurleik er jeg sliten men lykkelig. For en uttelling jeg fikk i år. Jeg markerer tiurleik 2014 med en stjerne eller to i kalenderen! Den ga mer enn jeg kunne drømme om. Sjekk ut filmen min på dt.no!





Kort og godt om storfugl:

Utbredelse i Norge: Barskogsområder over hele landet bortsett fra deler av Vestlandet og Nord-Norge. Finnes i furuskogene i indre Finnmark. Ellers i verden: østover til sentrale Sibir. Sparsomt i fjellskoger i Pyreneene og Mellom-Europa.

Beskrivelse: Størst av hønsefuglene i Norge. Hannen (tiur) ca. 90 cm, 3-5 kg. Hunnen (røy) ca. 60 cm, 1,5-2,5 kg. Tiuren er med andre ord nesten dobbelt så stor som røya Tiuren er også stor i forhold til vingene, og bakser og bråker veldig når den letter. Røy er brunspraglet med rødbrunt bryst (perfekte kamuflasjefarger) mens tiur har gråsvart overside, blågrønt metallglinsende bryst, brune vinger med hvit flekk foran vingeknoken og hakeskjegg. Over øyet har tiuren et blodrødt, fjærløst parti, men dette er ikke på langt nær så stort og tydelig som orrhanens kam. Begge kjønn har avrundet hale.

Låt: Tiurens spill består av knepping som går i raskere og raskere tempo og slutter i den såkalte klunken, og avsluttes med slipingen (minner om sliping av en ljå). Har også en rapende lyd (skjærer nebb). Denne høres mest på kvelden når tiurene slår seg inn på nattekvist, og hvis to tiurer møtes til kamp. Røya har en nasal kakling; "kokk-kokk-kokk".

Næring: Om sommeren lever storfugl mest på plantekost, utover seinsommer og høst blir det mer og mer bær. Om vinteren går det mest i furunåler men gjerne også litt einerbar og løvtrknopper. På våren spiser røya mye myrull (viktig for eggelgging), pluss bærlyng og urter. Kyllingene spiser mye insekter den første levemåneden, men går sakte men sikkert over til blomster, blad av bærlyng og etter hvert bær.

Forplantning: Polygam. Røya legger sine 6-8 egg i mai, ruges i 24-26 døgn. Kyllingene forlater reiret straks de er tørre, og passes av røya. De flyr etter 2-3 uker men holder sammen i kullet i 2-3 måneder.


Kilde: Norges Dyr



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar