Pinnsvinet har alltid fascinert meg, og har også medført at jeg i mange år har fungert som en slags "pinnsvinpappa", det vil si at jeg har tatt i mot syke dyr og spesielt små unger som av en eller annen grunn har mistet moren sin. Et givende arbeid, og jeg setter mer enn gjerne av store deler av sommeren til dette. Stadig flere folk blir klar over mitt engasjement med pinnsvin, og som regel har jeg flere titalls pinnsvin innom "klinikken" i bryggerhuset på Kolberghaugen i løpet av en sommer.
Bolla pinnsvin er vel et passende navn på denne hjerteknuseren; en morløs pinnsvinunge på ca. 100 gram!
Små pinnsvinunger får kattemelkerstatning den første tiden de er til behandling hos meg.
Den vanligste årsaken til at pinnsvinmor blir borte er biltrafikken. Dessverre har ikke pinnsvinet lært seg å løpe når en bil nærmer seg. Når en fare kommer, ruller pinnsvinet seg sammen. Det fungerer dårlig i forhold til en bil. Dette store kullet på ni pinnsvinunger fikk jeg i forpleining i fjor sommer. De ble født på Lundehaugen i Vestfossen. Moren forsvant og ble aldri funnet. Som typisk er begynte da ungene å tyte ut på gårdsplassen fra bolet under en vedstabel, i fullt dagslys. Små pinnsvinunger som virrer rundt midt på dagen uten at mor er tilstede er et sikkert tegn på at ting ikke er som det skal. Etter et par måneders stell og foring ble alle disse ungene satt ut samme sted de ble funnet.
Utbredelse
Pinnsvinet finnes i kystnære strøk fra svenskegrensa til Bodø. Mye av utbredelsen både på Vestlandet og nordover skyldes nok at det før var vanlig å sette ut pinnsvin. I Buskerud er det i de helt nederste delene vi finner livskraftige pinnsvinbestander, dvs. i Eikerbygdene og Drammensområdet. Pinnsvinet har strenge krav til lengden på sommeren (155 dager med temp. over 3 grader). Det er for at ungene skal bli store nok til å overleve den første vinteren i dvale. Det er viktig å merke seg at pinnsvinet i dag ser ut til å stortrives i nærheten av mennesker. Både i tettsteder og byer og villastrøk er det muligheter for å oppleve det spesielle dyret. Her lever selvsagt pinnsvinet farlig i forhold til biltrafikken. Ser du et pinnsvin i veien, så flytt det gjerne ut i nærmeste villnis og kratt eller hage. Men ikke flytt det langt, og ikke ut i skogen! Særlig med tanke på at hunner kan ha unger i bolet i juni, juli og august så er dette viktig. Selv om biltrafikken gjør et godt innhogg i pinnsvinbestanden så er det mangel på sikre overvintringsplasser som er det største problemet for pinnsvinet. Vi har blitt for flinke til å tette alle åpninger under uthus, garasjer og verandaer. Vær så snill, la det være åpninger slik at pinnsvinet kan finne gode plasser til å ligge tørt og godt i vinterdvale!
Pinnsvin på foringsplassen
Heldig er den som har pinnsvin rundt huset, for da kan pinnsvinet bli fast gjest på foringsplassen. Vann og kattemat (tørrfor er best) er tingen! Pernille (kona mi) er blant de heldige som har pinnsvinbesøk i hagen. Der står alltid vannskåla full, og hun legger også ut kattemat. På sine faste runder i sommernatta på jakt etter insekter og meitemark kommer flere pinnsvin innom hagen til Pernille. Veldig ofte står jeg klar med kamera i vinduet. Denne sommeren har gitt meg noen meget spesielle opplevelser. Se bare på disse bildene:
Det er første gang jeg ser slik voldsom krangling mellom pinnsvin. Dette er sannsynligvis to hanner. Den ene går gang på gang til angrep på den andre. Hver gang ruller den underlegne seg sammen som en ball, og blir faktisk dyttet rundt som en fotball på plenen!
Brød og boller til fuglene er også populært for pinnsvin. I den lyse sommernatta våkner fuglene til liv allerede i tre-tida. En svarttrost-hann vil gjerne ha litt bolle, men bollehaugen er opptatt.....
Overraskelsen er stor den første natta som en grevling dukker opp på foringsplassen. Jeg kjenner på en blanding av bekymring og spenning. Jeg veit at grevlingen er en potensiell fiende av pinnsvinet. Jeg har selv funnet pinnsvin som er drept og spist av grevling. Samtidig har jeg en teori om at slett ikke alle grevlinger vil gå til angrep på pinnsvin. Men foreløbig veit jeg jo ikke hva akkurat denne grevlingen vil gjøre. Noen netter seinere får jeg svaret. For første gang i mitt liv får jeg både sett, fotografert og filmet et møte mellom pinnsvin og grevling.
Spenningen er nærmest uutholdelig den første natta som jeg opplever at pinnsvinet er på plass, samtidig som grevlingen smyger seg under gjerdet. Etterhvert blir det nærkontakt mellom pinnsvin og grevling. Grevlingen snuser fakstisk på pinnsvinet. Pinnsvinet svarer ved å gjemme hodet og stritte med piggene, og skriker som en gris! Grevlingen trekker seg da litt unna. Den voksne grevlingen gjør ikke antydning til å ville gå til angrep på pinnsvinet. Jeg puster lettet ut. For en opplevelse!
Et sjeldent øyeblikk. Nærkontakt mellom voksen grevling og voksent pinnsvin.
Og det er flere skapninger som setter pris på vannskåla på foringsplassen!
Kort og godt om pinnsvin:
Utbredelse: Europa og Asia sør for polarsirkelen. I Norge i lavereliggende strøk av Østlandet og i kystnære strøk nordover til Bodø.
Kjennetegn: Ca. 6000 mørkebrune pigger dekker hode og rygg. Ellers dekket av brunaktig pels. 3-4 cm lang hale.
Voksen størrelse: Lengde 25-30 cm, vekt 0,3 - 1,2 kilo.
Forplantning: Parringstid i mai. Ungene fødes normalt i månedsskiftet juni/juli. 1-10 unger. Ungene dier i ca. tre uker og følger moren i til sammen ca. seks uker. Så går de hver til sitt som de einstøinger de er.
Mat: Insekter, mark, snegler, nedfallsfrukt. Kan ta slanger, unger av småfugl og smågnagere.
Levealder: Opptil 10 år.
Levested: I tettsteder og byer med villahager, parker og grøntområder. Ser ut til å ha forsvunnet fra kulturlandskap/gårdsbruk av ukjente årsaker (men vi skal ikke se bort fra at bruken av sprøytemidler kan være en årsak).
Levevis: Stedbunden, oftest enslig. Aktiv kveld og natt (men av og til også på dagtid). Lager bol. Går i vinterdvale.
